Religiøs Orientering

Organisasjonen er forpliktet til grunnloven i Forbundsrepublikken Norge.

Dens arbeid og mål er i tråd med den fri-demokratiske grunnordet. Den arbeider for felles beste og fremmer fredelig sameksistens mellom mennesker med ulik religiøs og etnisk bakgrunn i samfunnet vårt. Gjensidig respekt, og toleranse overfor alle, er svært viktig.

Foreningen er politisk nøytral og følger prinsippet om partiløshet. Han henter sitt konsept for tjeneste (hizmet) til mennesker fra følgende Hadis av Muhammad (s.a.w):

"Den beste er den som er nyttig for andre." (Tabarani, al-Mu'gam al-awsat, 5787)

Religiøse Orienteringen

Det Islamske Kultursenter i Norge er et sunnimuslimsk religiøst samfunn som følger Hanafi-lovens skole i sin religiøse praksis.
I tillegg tilbyr DIKSIN muslimer som ønsker å engasjere seg i aktiviteter under sufisme innenfor Islam, muligheten til å utøve slike aktiviteter. Islamsk sufisme (Tasawwuf) setter absolutt kjærlighet til Skaperen (Allah) i sentrum av dens tanker og handlinger. I tillegg til å oppfylle religiøse plikter, søker sufien å være nær Allah og streber etter kunnskap om Allah (marifetullah).

Innenfor sufisme er kunnskap og aktiviteter basert på læren til Naqschibendiyye, et nøkternt sunni-sufisamfunn som oppstod i Sentral-Asia på 1300-tallet. Blant grunnleggerne av DIKSIN i Drammen i 1992 var studenter av lærde Süleyman Hilmi Tunahan (qs, 1888-1959), som selv arbeidet som professor i teologi ved de osmanske universitetene og også videreførte læren om sufisme innenfor Naqschibendiyye som en Murschid (sufimester).

Elementer av Islamsk sufisme:

Den stille zikr (zikr hafi) er en form for ibadah der deltakeren vender seg mot Allah og tenker på Allah.

"Sannelig, ved minnet om Allah blir hjertene stille." (Sura 13:23)

Ihlas-Hatm/Ihlas-lesing: Under Ihlas-Hatm blir Sura 112. (Ihlas) resitert sammen tusen ganger. Det er fordelt jevnt mellom deltakerne.
Sohbet refererer til en religiøs diskusjonsgruppe der generelle religiøse temaer tas opp.

Süleyman Hilmi Tunahan (qs, d. 1959)

Süleyman Hilmi Tunahan ble født i 1888 i Ferhatlar (for tiden Delchevo/Razgrad-distriktet) i dagens Bulgaria. Etter å ha fullført fakultetet for eksegese og Hadis-studier, jobbet han ved Fatih og Süleymaniye Madrasahs som "Dersiâm" (universell professor, lærd av høyeste grad av høyere utdanning i det osmanske riket).

Med endringer av utdanningssystemet (tevhidi tedrisat) i den nystiftede tyrkiske republikken i 1924, ble madrasahene avskaffet. Som et resultat mistet tusenvis av professorer stillingene sine som madrasah undervisere og fikk bare jobbe som predikanter. Süleyman Efendi var aktiv i de såkalte store sultanmoskeene i Istanbul.

Med innføringen av flerpartisystemet fra 1946 og lettelsen av restriksjoner på utdanning av den nyvalgte regjeringen, grunnla Süleyman Hilmi Tunahan en privat skole for grunnleggende religiøs utdanning (Kur'an Kursu) uten noen statlig støtte. Her ble flere av imamer i datidens Tyrkia oppdratt. I dag er alle våre religiøse institusjoner grunnlagt og aktive med bakgrunn i Suleyman Efendi sitt undervisningssystem.